Man vil jo alltid fremstå fin og kul og sånn når man representerer seg selv (bloggen), men jeg gir litt sånn blanke i det nå. Har seriøst sittet i studio siden klokken åtte i dag tidlig, og ringt til kilden min og håpet på svar. Han svarte relativt fort da, men nå venter jeg på at den “rette personen” å snakke med skal ringe meg. Det har nå gått 3 1/2 t, and counting….. Vil få det overstått! Som om det ikke er ille nok å skulle intervjue noen på engelsk over telefon, men nå må jeg sitte og grue meg i timesvis også.
Skal jeg fortelle dere hva jeg sa sist jeg snakket med han?! Først må jeg vel fortelle hva jeg skal lage sak om kanskje. Dere vet at hvithaiene her har drept en del mennesker? Nå snakker de om å begynne utryddelse av dem. Så jeg tenkte da å snakke med en hai-ekspert for å få hans syn på saken. Når han spurte meg om vinkelen min, presterte jeg å si: “Well, I want to know the feelings of the sharks..eh, I..EH” Ja, sykt god historie Martine.
Takk for meg. And I’m still waiting… Call me!

Hehe..morsom du:-) Går nok bra
)
Den følelsen kjenner jeg meg igjen i fra studentradio…
Håper han ringte opp etter ikke så altfor mye lenger tid.
“feelings of the sharks” haha ler høgt her eg sitte!
lykke til med intervjuet
Haha søta! Håper du har fått tlf’en du ventet på